Da landet stengte ned i mars 2020, ble alle forelesninger flyttet over til den digitale plattformen Zoom. Dette var en veldig brå overgang som jeg tror overrasket både forelesere og studenter. I starten gikk jeg ut ifra at dette var en midlertidig greie som kom til å gå over ila. Et par ukers tid, men nå sitter jeg altså her, nesten et år frem i tid, med fortsatt alle forelesninger på denne digitale plattformen.
Innledningsvis var det en stor tilvenningsprosess for både oss som studerer, og foreleserne som var vant til å gi oss problemstillinger og oppgaver som krevde fysisk deltakelse.
De første ukene fikk jeg ikke stort mye ut av forelesningene, da det ofte oppsto enten tekniske problemer eller annet støy som skapte problemer. De gangene det ikke var tekniske problemer var forelesningene svært monotone, der foreleser leste av en PowerPoint uten deltakelse fra oss. Studiet hadde mistet noe av de praktiske oppgavene og miljøet jeg i utgangspunktet verdsatte og ble motivert av.
På den andre siden var det nå enklere enn noen gang å tilrettelegge for både deltidsjobb og skole. Tidligere har det vært et slags sjansespill å droppe forelesninger for vakter, da jeg hadde null peiling på om jeg gikk glipp av en forelesning med mye viktig informasjon eller ikke.
Da forelesningene flyttet over til den digitale plattformen, ble også alle forelesninger tatt opp. Dette gjorde at jeg lett kunne se forelesninger jeg gikk glipp av. I tillegg ga opptakene meg muligheten til å pause opptak der foreleser gikk litt fort frem, for å sikre at jeg virkelig forsto det som ble sagt. Dette er noe jeg tror mange studenter satt pris på.
Personlig håper jeg at en slik ordning med opptak av forelesninger blir videreført selv etter vi går over til fysiske forelesninger. Ikke bare for å kunne droppe forelesninger lettere, men også for å selv styre tempoet.
Jeg var svært heldig med jobben da landet stengte ned. Markedet ble sterkt preget av pandemien, der mange enten mistet jobben eller ble permittert. Selv ble jeg kun permittert i en kort periode. Etter arbeidsplassen åpnet hadde jeg en annen mening med hverdagene mine enn kun studiet. Dette har definitivt hjulpet meg å «holde beina planta på jorda». Med jobb følger ansvar, og det ansvaret var en mangel etter skolen stengte ned. Ansvaret jeg hadde ovenfor mine klassekamerater, forelesere og meg selv var sterkt redusert.
Jeg fokuserte nok for mye på jobben. Jeg mistet gradvis både fokuset og motivasjonen for skolen. Dager med stadige utsettelser og mangel på motivasjon for skole skapte et behov, noe jeg valgte å fylle med jobb.
Dagene gikk i ett, og før jeg rakk å tenke mye over det sto eksamen for tur. Her var jeg lite forberedt. Dette førte til at jeg tok en siste-liten-innspurt, også kjent som skippertak. Til min overraskelse fikk jeg gode resultater, til tross for stresset under eksamen. Denne metoden er dog ikke til å anbefale, da sjansespillet ikke er verdt stresset og angsten som medfølger.
I senere tid har jeg igjen funnet motivasjonen min. De gode resultatene motiverte meg til å jobbe mer målrettet med skole. Jeg lager gjøremål og rutiner for skolearbeid som hjelper meg å strukturere hverdagen. Savnet på det sosiale miljøet merkes fortsatt, så jeg ser veldig frem til skolene igjen åpner for forelesninger på campus.
Veldig bra skrevet!